Denne boken fokuserer på hemmeligheten bak Bibelens salveolje. Det er et skjær av mystikk som følger denne oljen. Gud selv har gitt klare instrukser for bruken av den. Oljen er et symbol på Guds Ånd og kraft og er et åndelig bindeledd mellom Gud og det skapte, både mennesker og gjenstander. I Bibelen er salveoljen et middel som Gud bruker for å overføre sin kraft og autoritet til prester, profeter og konger (Det gamle testamentet). Her blir tabernaklet, paktens ark og alle gjenstandene der, etter ordre fra Gud selv, salvet og satt til side til Guds bruk. Gud ga Moses ordre om å foreta salvelsen (2 Mosebok 30:22–38). Alt dette ble salvet og innviet med «min hellige salvingsolje» – som Gud kaller den (2 Mosebok 30:31).
I Det nye testamentet dukker salveoljen opp igjen – nå i forbindelse med Jesu helbredelsestjeneste. Han ble kalt Messias, «den salvede» – han som Gud hadde salvet til tjeneste. Peter kalte ham Messias og Jesus godtok denne tittelen om seg selv (Matteus 16:16–17). Det var Jesus som ga sine disipler misjonsoppdraget og må ha bedt dem om å ta i bruk salveoljen i forbindelse med utdrivelse av onde ånder og helbredelse av syke (Markus 6:13). Den første menigheten fortsatte denne praksisen (Jakob 5:14–15).
Siden dette er en bibelsk tradisjon for overføring av kraft, bør den også komme i fokus igjen. Nettopp dette har jeg gjort i boken Salveoljens helbredende kraft. I boken presenterer jeg Bibelens lære og praksis angående bruken av Guds salveolje.
Her kan man også lese en rekke sterke vitnesbyrd om helbredelser som har skjedd etter bruk av Guds «hellige salvingsolje». Vitnesbyrdene er med på å stadfeste læren om salveoljens åndelige kraft.
Denne boken fokuserer på hemmeligheten bak Bibelens salveolje. Det er et skjær av mystikk som følger denne oljen. Gud selv har gitt klare instrukser for bruken av den. Oljen er et symbol på Guds Ånd og kraft og er et åndelig bindeledd mellom Gud og det skapte, både mennesker og gjenstander. I Bibelen er salveoljen et middel som Gud bruker for å overføre sin kraft og autoritet til prester, profeter og konger (Det gamle testamentet). Her blir tabernaklet, paktens ark og alle gjenstandene der, etter ordre fra Gud selv, salvet og satt til side til Guds bruk. Gud ga Moses ordre om å foreta salvelsen (2 Mosebok 30:22–38). Alt dette ble salvet og innviet med «min hellige salvingsolje» – som Gud kaller den (2 Mosebok 30:31).
I Det nye testamentet dukker salveoljen opp igjen – nå i forbindelse med Jesu helbredelsestjeneste. Han ble kalt Messias, «den salvede» – han som Gud hadde salvet til tjeneste. Peter kalte ham Messias og Jesus godtok denne tittelen om seg selv (Matteus 16:16–17). Det var Jesus som ga sine disipler misjonsoppdraget og må ha bedt dem om å ta i bruk salveoljen i forbindelse med utdrivelse av onde ånder og helbredelse av syke (Markus 6:13). Den første menigheten fortsatte denne praksisen (Jakob 5:14–15).
Siden dette er en bibelsk tradisjon for overføring av kraft, bør den også komme i fokus igjen. Nettopp dette har jeg gjort i boken Salveoljens helbredende kraft. I boken presenterer jeg Bibelens lære og praksis angående bruken av Guds salveolje.
Her kan man også lese en rekke sterke vitnesbyrd om helbredelser som har skjedd etter bruk av Guds «hellige salvingsolje». Vitnesbyrdene er med på å stadfeste læren om salveoljens åndelige kraft.
Aktuelle temaer:
