Gud vil at vi skal være opptatt med hva hans ord sier, uten menneskelige krykker. «Å vandre i tro» etter Guds planer for vårt liv, er å se bort fra tradisjonelle krykker og filosofiske tankemønstre. Sitatet er fra Andre Korinterbrev 5:7.
Vi må slutte å sette vår lit til tradisjoner, erfaringer og mennesker, for de kan feile. «Å vandre i tro» betyr å vandre i tro på hans ord ALENE. Gud ba Abraham om å «dra bort fra sitt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise deg» (Første Mosebok 12:1). Han måtte forlate sitt land og sin familie og gå til det land Gud hadde utpekt for ham.
Abraham hadde ingen menneskelige garantier på at dette ville gå bra, ingen livsforsikring eller kart å gå etter. Han måtte dra nokså alene gjennom et farefullt land. Dette ville bli dag til dag opplevelse hvor han måtte LÆRE seg til å stole på Guds beskyttelse for hvert skritt han tok. Abraham hadde kun Guds løfte alene å stole på: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli til en velsignelse.» (Første Mosebok 12:1–2)
Dette er tro: Å handle på ordet ALENE, stole på Guds løfter og BARE de. Da må man legge tradisjoner til side og ikke flyte på gamle erfaringer. Som Peter da han gikk på sjøen. I troen på Jesu «KOM!» alene opplevde han et mirakel. Så lenge han var opptatt med å se på Jesus ALENE og ikke på de forstyrrende bølgene og vindkastene, kunne han gå på toppen av bølgene, på toppen av problemene.
Har vi problemer i familien, på skolen, på arbeidsplassen, i menigheten – hva gjør vi da? Finn frem løftene fra Skriften som gjelder det problemet du står overfor – LES løftene, MEDITER på dem og BEKJENN dem høyt mange ganger om dagen. Da vil troens Ånd bli trukket inn og Guds finger begynne å røre ved oss og de rundt oss. Da vandrer vi i tro og ikke beskuelse – det vil si at vi må ikke SE før vi våger å tro. «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en IKKE SER.» (Hebreerne 11:1) Budskapet er omvendt. Vi tror FØRST, deretter opplever vi troens frukt: et mirakel. Jesus sa til den tvilende Tomas: «Fordi du har sett meg, tror du. Salig er de som ikke ser, men likevel tror.» (Johannes 20:29)
Jesus sa til Maria: «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet.» (Johannes 11:40) Deretter vakte han deres bror Lasarus opp fra de døde! Troen kommer før opplevelsen av et mirakel. Miraklet er en frukt av troen på Guds løfter – Guds løfter alene. «Ved tro skjønner vi at verden ble skapt ved Guds ord.» (Hebreerne 11:3) Bort med alle tradisjonelle falske krykker. Troen trenger kun et ord: «Si bare et ord, så blir gutten frisk,» sa høvedsmannen til Jesus (Matteus 8:8). Vi trenger BARE et ord fra Herren. Det holder til et mirakel. Vi har ikke bare Guds ord på at vi kan stole på at Gud har holdt sine løfter overfor den som har valgt å tro på hans ord – vi har flere tusen år med erfaring på at det stemmer! Troen er et valg: VELG Å TRO! Da sier jeg til sykdommen din: GÅ – i Jesu navn!
Gud vil at vi skal være opptatt med hva hans ord sier, uten menneskelige krykker. «Å vandre i tro» etter Guds planer for vårt liv, er å se bort fra tradisjonelle krykker og filosofiske tankemønstre. Sitatet er fra Andre Korinterbrev 5:7.
Vi må slutte å sette vår lit til tradisjoner, erfaringer og mennesker, for de kan feile. «Å vandre i tro» betyr å vandre i tro på hans ord ALENE. Gud ba Abraham om å «dra bort fra sitt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise deg» (Første Mosebok 12:1). Han måtte forlate sitt land og sin familie og gå til det land Gud hadde utpekt for ham.
Abraham hadde ingen menneskelige garantier på at dette ville gå bra, ingen livsforsikring eller kart å gå etter. Han måtte dra nokså alene gjennom et farefullt land. Dette ville bli dag til dag opplevelse hvor han måtte LÆRE seg til å stole på Guds beskyttelse for hvert skritt han tok. Abraham hadde kun Guds løfte alene å stole på: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli til en velsignelse.» (Første Mosebok 12:1–2)
Dette er tro: Å handle på ordet ALENE, stole på Guds løfter og BARE de. Da må man legge tradisjoner til side og ikke flyte på gamle erfaringer. Som Peter da han gikk på sjøen. I troen på Jesu «KOM!» alene opplevde han et mirakel. Så lenge han var opptatt med å se på Jesus ALENE og ikke på de forstyrrende bølgene og vindkastene, kunne han gå på toppen av bølgene, på toppen av problemene.
Har vi problemer i familien, på skolen, på arbeidsplassen, i menigheten – hva gjør vi da? Finn frem løftene fra Skriften som gjelder det problemet du står overfor – LES løftene, MEDITER på dem og BEKJENN dem høyt mange ganger om dagen. Da vil troens Ånd bli trukket inn og Guds finger begynne å røre ved oss og de rundt oss. Da vandrer vi i tro og ikke beskuelse – det vil si at vi må ikke SE før vi våger å tro. «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en IKKE SER.» (Hebreerne 11:1) Budskapet er omvendt. Vi tror FØRST, deretter opplever vi troens frukt: et mirakel. Jesus sa til den tvilende Tomas: «Fordi du har sett meg, tror du. Salig er de som ikke ser, men likevel tror.» (Johannes 20:29)
Jesus sa til Maria: «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet.» (Johannes 11:40) Deretter vakte han deres bror Lasarus opp fra de døde! Troen kommer før opplevelsen av et mirakel. Miraklet er en frukt av troen på Guds løfter – Guds løfter alene. «Ved tro skjønner vi at verden ble skapt ved Guds ord.» (Hebreerne 11:3) Bort med alle tradisjonelle falske krykker. Troen trenger kun et ord: «Si bare et ord, så blir gutten frisk,» sa høvedsmannen til Jesus (Matteus 8:8). Vi trenger BARE et ord fra Herren. Det holder til et mirakel. Vi har ikke bare Guds ord på at vi kan stole på at Gud har holdt sine løfter overfor den som har valgt å tro på hans ord – vi har flere tusen år med erfaring på at det stemmer! Troen er et valg: VELG Å TRO! Da sier jeg til sykdommen din: GÅ – i Jesu navn!
