Gud helbreder på sine premisser og starter på 0,00

Hvilken stilling gir best effekt for et mirakel? Peter ville ha sagt: «Når vi opplevde svart hav, men handlet ubetinget mot naturen på Jesu ordre. Da først ble det storfangst.»

Med andre ord: Der hvor Gud får mest å si, mest ære, takk og pris – der blir Guds kraft lettest tiltrukket. Den Hellige Ånds oppgave var å herliggjøre Jesu navn, ikke vår dyktighet og menneskelige klokskap. Guds kraft virker motsatt av menneskelig tenkemåte: Vi samler på åndelige poeng og tror at det vil imponere Gud. Våre erfaringer, lang og tro tjeneste, hvilke store navn i den religiøse verden vi kjenner, hva vi har fått til og hvor mange som har vært på våre møter. Vi kan lett bygge oss et religiøst «hierarki» og bli selvopptatt i stedet for Kristus-sentrert.

Mange tror: Når Gud ser vår åndelige iver, kommer han sterkere inn på vår religiøse arena – og mirakler skjer. Etter 52 år i Herrens tjeneste vil jeg si: FEIL! Spør Paulus, kristenhetens største teolog:

«For at jeg ikke skal opphøye meg over de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. Om denne ba jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.»

2 Kor 12:7–9

Om seg selv og sine egne ambisjoner, sa Paulus: «Jeg dør hver dag.» (1 Kor 15:31) Med andre ord: Trengsel og motstand («en Satans engel») var med på å gjøre ham åndelig dyktig, holde ham fra å tro at han var en superpredikant i egne øyne. Vet du, mange av de store navn innen kristenheten lukter det ofte kjøtt av. Den som er stor i Guds øyne, korsfester kjødet hver dag og gir Gud æren for alt.

Det gir Den Hellige Ånd mange åndelige verktøy å arbeide med. For hans oppgave er alltid å herliggjøre Jesus.

Konklusjon: Miraklene starter på 0,00 – ikke på 10, 50 eller 100 religiøse poeng! Det er egentlig ikke så farlig om vi ikke alltid føler oss «fit for fight». For da får Den Hellige Ånd full uttelling. Peters mirakeltjeneste startet da han hadde fisket hele natten uten å få noe. Skuffet etter en mislykket fisketur og en slunken lommebok fikk han høre noe som gikk imot både hans fornuft og hans erfaring som fisker. Alle fiskere rundt Genesaretsjøen visste at fisken ble lettest fanget om natten – ikke om lyse dagen. For da gikk fisken dypere ned mot bunnen. På den tiden hadde man ikke garn som de kunne senke så dypt.

Peter måtte legge til side egoet, for Jesus ga ham kontraordre:

«Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!»

Luk 5:3

Peter ydmyket seg og svarte: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe, men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garnene holdt på å sprenges!»

Luk 5:6

Ved et mirakel førte Guds kraft fisken opp av dypet og inn i Peters fiskegarn! «Mot naturen.»

Denne opplevelsen ga Peter en grunnleggende lærdom i rett åndelighet: Lytt til Mesterens plan og adlyd ham. Nå først kunne Jesus gi ham evangelistkallet:

«Frykt ikke, fra nå av skal du fange mennesker. De rodde da båtene til lands, og de forlot alt og fulgte ham.»

Luk 5:10–11

Et mirakel førte ham inn i tjenesten.