↑ Misjonstur til Canada: Der det samles mange mennesker, der trives Svein-Magne Pedersen.

Nøkkelen til fremgang i misjonsarbeid er at det må skje «ved ord og gjerning, ved kraften i tegn og under.» Mangler den, mangler vi noe vesentlig!

Dessverre har misjon altfor mye bestått i ord, ord, og ufattelig mye ord. Det lignet ikke Jesus. Forskere har funnet ut at to tredjedeler av alt Jesus gjorde i sitt treårige virke var å helbrede, gjøre under og tegn og drive ut onde ånder. Derfor hadde han suksess i sitt virke. Folk trodde på ham «da de så de tegn han gjorde» (Johannes 2:23). Her er Jesu beskrivelse av sitt virke:

«Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.»

Lukas 13:32

Den tredje dagen sto han opp fra de døde og evangeliet var komplett. Mirakler hver dag! Det ligner vår hverdag i Misjonen Jesus Leger!

Verden blir ikke vunnet ved prekener

Hvem vil kjøpe en bil uten først å ha prøvd den? Er den bedre enn den gamle, blir det kan hende kjøp. Folk vil vite om den nye livsanskuelsen er bedre enn den de har. Den beste måten å finne ut av det på, er å se om det VIRKER. Mange er på søken etter god helse og et bedre liv. Hva kan Jesus tilby? På søndagsskolen og på konfirmasjonen hørte vi om Jesus som helbreder. «La oss få se og oppleve kraft og legedom! Har dere noe å tilby oss?» roper verden til oss. Og så fortsetter vi bare å lage den ene konferansen etter den andre, preker og preker – uten å frembringe resultater.

↑ Misjonstur til Canada: Sikhene var svært interessert å høre evangeliet forkynt.

Hvis verden kan bli vunnet bare på grunn av gode prekener, ville den vært det for lenge siden! Folk går på møter etter møter etter møter etter møter – og hører tusenvis av ord – uten demonstrasjon av kraften i evangeliet. Er det realiteter bak de tusen ordene? Fungerer det? Noen ganger fungerer det bra. Vi hører om spredte mirakler. Men Jesus vil ha mange flere mirakler og MINDRE forkynnelse. På mange steder står predikanter i kø for å tale på møter. Mens det på andre steder er stor mangel på forkynnere. For ikke å snakke om misjon blant unådde folkeslag!

«Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet ALL sykdom og ALLE plager.»

Matteus 9:35

Helbredelse sto i sentrum av hans virke – og ikke noe «på si» – slik det ofte er i dag. Det er svært få forkynnere i dag som er lik Jesus i sitt virke.

«Nasaretsyndromet»

Jesus var misfornøyd med sin møteaksjon i sin hjemby Nasaret. De tok ikke imot ham der. De stengte trosdøren for ham. De kjente hans familie og hans fortid som snekker – og nå var han blitt en kjent rabbi! Det var for mye for dem. Bygdedyret slo ut i kritikk og sinne. «Han tror at han er mer viktig enn oss!» Jeg kaller dette for «nasaretsyndromet». Denne holdningen kvalte helbredelseskraften og nådegaven i Jesus.

«Og han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, unntatt at han la hendene på noen få syke og helbredet dem. Og han undret seg over deres vantro.»

Markus 6:5–6

«Han kunne ikke.» Vantroens åndsmakt kvalte helbredelseskraften i Jesu liv. Vi ville ha vært hoppende glade hvis «noen få syke» ble helbredet på våre møter, men det var ikke Jesus! Han ville ha mye mer, for «han kjente inderlig medynk» med de syke (Matteus 14:14). Han var full av kjærlighet til de nødlidende. De tok ikke imot ham i hans hjemby Nasaret. Slik er det også i dag. De var rett og slett uhøflige og ga ham ikke ære som forkynner. Jesus slo fast:

«Ingen profet blir godkjent på sitt hjemsted.»

Markus 4:24

Helbredelsespredikanter er slett ikke alltid velkommen i kirker rundt om. Temaet er for brennbart og kritikk fra medlemmer i kirken kan komme. Alt for fredens sak. Evangeliske sannheter holdes tilbake på grunn av menneskefrykt! Og folk fortsetter å fylle seg med ord, ord, ord og atter ord – fra predikanter som liker ord og teorier, tolkninger mer enn det Paulus promoterte. Han sto for et virke med «ord og GJERNING, ved Åndens KRAFT. Slik har jeg FULLT UT kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria.» (Romerne 15:18–19)

Paulus var ikke fornøyd med teorier, men en forkynnelse som ledet til demonstrasjon av Guds kraft:

«Min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånd og krafts bevis. For at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft.»

1. Korinter 2:4–5