Landslagstrener Ståle Solbakken skal ha hovedæren for bragden.

Når negative resultater har skreket mot ham og noen ville ha ham fjernet, har han (ifølge ham selv) tatt øreproppene på og konsentrert seg om å være klok, taktisk og gjøre det beste med det mannskap og mulighetene man har – uten å bry seg om skrikene fra mobbere og hylekoret. Slik skal også vi kristne arbeide. Forkynn evangeliet «i tide og utide», være taktiske og kloke og takke Gud for enhver liten fremgang. Vi må ha hovedmålet hele tiden klart: Sjelenes frelse, en for en, helt til vekkelsen kommer og storseieren er et faktum.

Som kristne er vi i en krig. Hylekoret kommer som oftest fra de som gjør minst og som sitter på gjerdet og kritiserer offiserene. En krig kan ikke vinnes ved at soldatene sitter på gjerdet og kritiserer de få offiserene som er ute i feltet. I en krig er det soldatene som kriger og er i fronten. Lederne legger strategien. Da kommer storseieren til slutt. I vårt ståsted i Norge er det ikke tale om å gi opp, men hvordan vi kan gjøre det bedre – inntil storseieren, vekkelsen kommer. Da fortsetter vi med «en for en strategien»!

Til syvende og sist er det Den Hellige Ånd som er strategen. Vi følger Åndens ledelse og ikke vår egen. Ved Hans kraft skal vi «mer enn seire». Evangeliet er budskapet om verdens største seier. Takket være dette budskapet vil vår seier bli mye større enn den på Ullevål. Selvsagt gleder vi oss over den og hyller Ståle Solbakken og superflinke spillere! Men vi har større mål for vår tro: Evig liv for tusener!! Da blir 90 minutter på Ullevål bare for «småplukk» å regne.