â HELBREDET ALLE: Da soldatene skulle arrestere Jesus i Getsemane, grep en av de som var med Jesus til sverdet og kappet av Ăžret til Ăžversteprestens tjener. Men Jesus rĂžrte ved tjenerens Ăžre og helbredet ham.
Om Jesus stÄr det:
«Og alle ble helbredet.»
Matteus 12:15
Om apostlene stÄr det ogsÄ:
«Og alle ble helbredet.»
Apostlenes gjerninger 5:16
VÄrt mÄl mÄ derfor vÊre det samme. Vi har ikke fÄtt noen kontrabeskjed!
Siden apostlene etter pinsefestens dag opplevde det samme resultatet som Jesus, er det tydelig at dette ogsĂ„ er Guds vilje for tiden etter Jesu himmelfart. IfĂžlge Jesus skulle hans disipler gjĂžre «stĂžrre gjerninger» enn de han gjorde (Johannes 14:12). Det betyr nok flere enn de han gjorde â for vi er mange. Vi skulle overta stafettpinnen fra ham og gĂ„ for de samme resultatene.
En tilpasset teologi
Faren er at vi prĂžver Ă„ sette sammen en teologi og praksis som er svakere og mer «bedagelig» enn det Bibelen legger opp til. Vi tilpasser og utvanner budskapet etter dagens erfaringer. VĂ„rt syn pĂ„ helbredelse blir da en blanding av det Guds ord sier og det som er vanlig tro og praksis i vĂ„re menigheter og kirkesamfunn. En «tilpasset» teologi om helbredelse, en som folk synes «rimelig» og «spiselig» â sĂ„ vi ikke trenger Ă„ strekke oss etter det Gud egentlig vil. En «tillaget» og «tilpasset» teologi om helbredelse. «Gud â anno 2025.»
Er det ikke bedre Ä si det som det er, slik Bibelen beskriver en tid pÄ profeten Samuels tid:
«Av syner var det fÄ.»
1. Samuelsbok 3:1
Fasiten er hva Bibelen sier. Jesu lĂŠre og virke er Sannheten vi mĂ„ etterstrebe â i tro og i praksis. Jesu liv og lĂŠre er vĂ„r ypperste teologi: Hva sa han og hva gjorde han â og hvordan gjorde han det. Om seg selv og sin lĂŠre sier Jesus:
«Min mat er Ă„ gjĂžre hans vilje som har sendt meg, og Ă„ FULLFĂRE hans gjerning.»
Johannes 4:34
Jesus sa:
«Jeg er veien, SANNHETEN og livet.»
Vi mÄ etterstrebe og fullfÞre Jesu lÊre og praksis, forkynne sannheten om helbredelse og fremelske den. Ellers stÄr vi og spinner i det samme sporet som fÞr uten Ä komme av flekken!
«Nasaretsyndromet»
Paulus hadde mirakler i sin tjeneste, men den var ikke perfekt. Han opplevde begrensninger, for alle ble ikke helbredet. Paulus er OK, men Jesus er best. Vi mĂ„ bygge pĂ„ en teologi som gĂ„r rett til Kilden: Jesus lĂŠre og hans virke, for hans lĂŠre kom fra Faderen selv. MĂ„let er derfor Ă„ se alle som vi ber for, bli friske. Noe Ă„ strekke seg etter. Over ti ganger i evangeliene stĂ„r at alle ble helbredet i hans virke. Kun en gang mislyktes han: I sin hjemby Nasaret. Han ble skuffet og «undret seg over deres vantro» (Markus 6:6). «Og han kunne ikke gjĂžre noen mektig gjerning der.» (Markus 6:5) Han ville sĂ„ gjerne, men den negative Ă„ndsmakten som lĂ„ over byen, hindret ham fra Ă„ helbrede de syke der i byen. «Han kunne ikke» â nĂ„r det ikke skjer mirakler blant oss, kan «Nasaretsyndromet» (som jeg pleier Ă„ kalle det) vĂŠre Ă„rsaken til fravĂŠret av Guds helbredelseskraft. En Ă„ndelig dĂžd tilstand.

â I TRO OG I PRAKSIS: Fasiten er hva Bibelen sier. Jesu lĂŠre og virke er Sannheten vi mĂ„ etterstrebe â i tro og i praksis.
En teologi som er tilpasset oss
Faren hos oss i dag er at vi slĂ„r oss til ro nĂ„r vi ser at det skjer fĂ„ helbredelser, og sĂ„ lager vi oss en «passende» teologi som er passende til vĂ„rt kirkesamfunn og den tiden vi lever i. I stedet skulle vi sĂžrge over den svake Ă„ndelige tilstanden i Vesten og av hele vĂ„rt hjerte sĂžke Herren til hans Ă nd fyller oss med «kraft fra det hĂžye» â og mirakler begynner Ă„ skje.
Menighetene mĂ„ gi plass for helbredelsespredikanter, deres radikale forkynnelse av evangeliet og deres praktisering av bĂžnn for syke. Vi mĂ„ lĂŠre oss til Ă„ ha mer tro pĂ„ Dr. Jesus enn pĂ„ «Dr. Olsen». I Norge og ellers i Vesten tror jeg at stĂžrsteparten av alle kristne tror mer pĂ„ «Dr. Olsen» enn pĂ„ Dr. Jesus â hvis de skulle bli syke! Og det er beklagelig og et resultat av «Ändelig underernĂŠring».
Tilbud om «Ändelig medisin»
Selvsagt tror vi pÄ helbredelse gjennom «skolemedisin» og «naturmedisin». Tusener har fÄtt hjelp gjennom disse gudgitte metodene. Takk Gud for leger og helsearbeidere av forskjellige kategorier! Men her fokuserer jeg pÄ Guds kraft gjennom «Ändelig medisin», den kraft til helbredelse som Den Hellige à nd kan tilfÞre oss gjennom tro og bÞnn. Gang pÄ gang har jeg opplevd at den er tusen ganger sterkere enn de andre metodene til helbredelse og er uten bivirkninger. Vi mÄ lÊre oss Ä ta i bruk «Guds medisin» gjennom hans ord.
Vi bÞr ogsÄ ha en teologi om dÞden, men det er et annet viktig tema som jeg ikke kan ta opp her.
NĂžkkelen er: Tilbake til Jesus â hans syn pĂ„ sykdom og helbredelse. Vi mĂ„ sĂžke Herren av hele vĂ„rt hjerte, be om Ă„penbarelse av hans mirakelkraft til han Ă„penbarer sitt liv og sin kraft i vĂ„r midte. Det fins ikke noe annen vei enn Jesus-veien. Tilbake til Jesus!
Svein-Magne
Om Jesus stÄr det:
«Og alle ble helbredet.»
Matteus 12:15
Om apostlene stÄr det ogsÄ:
«Og alle ble helbredet.»
Apostlenes gjerninger 5:16
VÄrt mÄl mÄ derfor vÊre det samme. Vi har ikke fÄtt noen kontrabeskjed!
Siden apostlene etter pinsefestens dag opplevde det samme resultatet som Jesus, er det tydelig at dette ogsĂ„ er Guds vilje for tiden etter Jesu himmelfart. IfĂžlge Jesus skulle hans disipler gjĂžre «stĂžrre gjerninger» enn de han gjorde (Johannes 14:12). Det betyr nok flere enn de han gjorde â for vi er mange. Vi skulle overta stafettpinnen fra ham og gĂ„ for de samme resultatene.
En tilpasset teologi
Faren er at vi prĂžver Ă„ sette sammen en teologi og praksis som er svakere og mer «bedagelig» enn det Bibelen legger opp til. Vi tilpasser og utvanner budskapet etter dagens erfaringer. VĂ„rt syn pĂ„ helbredelse blir da en blanding av det Guds ord sier og det som er vanlig tro og praksis i vĂ„re menigheter og kirkesamfunn. En «tilpasset» teologi om helbredelse, en som folk synes «rimelig» og «spiselig» â sĂ„ vi ikke trenger Ă„ strekke oss etter det Gud egentlig vil. En «tillaget» og «tilpasset» teologi om helbredelse. «Gud â anno 2025.»
Er det ikke bedre Ä si det som det er, slik Bibelen beskriver en tid pÄ profeten Samuels tid:
«Av syner var det fÄ.»
1. Samuelsbok 3:1
Fasiten er hva Bibelen sier. Jesu lĂŠre og virke er Sannheten vi mĂ„ etterstrebe â i tro og i praksis. Jesu liv og lĂŠre er vĂ„r ypperste teologi: Hva sa han og hva gjorde han â og hvordan gjorde han det. Om seg selv og sin lĂŠre sier Jesus:
«Min mat er Ă„ gjĂžre hans vilje som har sendt meg, og Ă„ FULLFĂRE hans gjerning.»
Johannes 4:34
Jesus sa:
«Jeg er veien, SANNHETEN og livet.»
Vi mÄ etterstrebe og fullfÞre Jesu lÊre og praksis, forkynne sannheten om helbredelse og fremelske den. Ellers stÄr vi og spinner i det samme sporet som fÞr uten Ä komme av flekken!
«Nasaretsyndromet»
Paulus hadde mirakler i sin tjeneste, men den var ikke perfekt. Han opplevde begrensninger, for alle ble ikke helbredet. Paulus er OK, men Jesus er best. Vi mĂ„ bygge pĂ„ en teologi som gĂ„r rett til Kilden: Jesus lĂŠre og hans virke, for hans lĂŠre kom fra Faderen selv. MĂ„let er derfor Ă„ se alle som vi ber for, bli friske. Noe Ă„ strekke seg etter. Over ti ganger i evangeliene stĂ„r at alle ble helbredet i hans virke. Kun en gang mislyktes han: I sin hjemby Nasaret. Han ble skuffet og «undret seg over deres vantro» (Markus 6:6). «Og han kunne ikke gjĂžre noen mektig gjerning der.» (Markus 6:5) Han ville sĂ„ gjerne, men den negative Ă„ndsmakten som lĂ„ over byen, hindret ham fra Ă„ helbrede de syke der i byen. «Han kunne ikke» â nĂ„r det ikke skjer mirakler blant oss, kan «Nasaretsyndromet» (som jeg pleier Ă„ kalle det) vĂŠre Ă„rsaken til fravĂŠret av Guds helbredelseskraft. En Ă„ndelig dĂžd tilstand.

â I TRO OG I PRAKSIS: Fasiten er hva Bibelen sier. Jesu lĂŠre og virke er Sannheten vi mĂ„ etterstrebe â i tro og i praksis.
En teologi som er tilpasset oss
Faren hos oss i dag er at vi slĂ„r oss til ro nĂ„r vi ser at det skjer fĂ„ helbredelser, og sĂ„ lager vi oss en «passende» teologi som er passende til vĂ„rt kirkesamfunn og den tiden vi lever i. I stedet skulle vi sĂžrge over den svake Ă„ndelige tilstanden i Vesten og av hele vĂ„rt hjerte sĂžke Herren til hans Ă nd fyller oss med «kraft fra det hĂžye» â og mirakler begynner Ă„ skje.
Menighetene mĂ„ gi plass for helbredelsespredikanter, deres radikale forkynnelse av evangeliet og deres praktisering av bĂžnn for syke. Vi mĂ„ lĂŠre oss til Ă„ ha mer tro pĂ„ Dr. Jesus enn pĂ„ «Dr. Olsen». I Norge og ellers i Vesten tror jeg at stĂžrsteparten av alle kristne tror mer pĂ„ «Dr. Olsen» enn pĂ„ Dr. Jesus â hvis de skulle bli syke! Og det er beklagelig og et resultat av «Ändelig underernĂŠring».
Tilbud om «Ändelig medisin»
Selvsagt tror vi pÄ helbredelse gjennom «skolemedisin» og «naturmedisin». Tusener har fÄtt hjelp gjennom disse gudgitte metodene. Takk Gud for leger og helsearbeidere av forskjellige kategorier! Men her fokuserer jeg pÄ Guds kraft gjennom «Ändelig medisin», den kraft til helbredelse som Den Hellige à nd kan tilfÞre oss gjennom tro og bÞnn. Gang pÄ gang har jeg opplevd at den er tusen ganger sterkere enn de andre metodene til helbredelse og er uten bivirkninger. Vi mÄ lÊre oss Ä ta i bruk «Guds medisin» gjennom hans ord.
Vi bÞr ogsÄ ha en teologi om dÞden, men det er et annet viktig tema som jeg ikke kan ta opp her.
NĂžkkelen er: Tilbake til Jesus â hans syn pĂ„ sykdom og helbredelse. Vi mĂ„ sĂžke Herren av hele vĂ„rt hjerte, be om Ă„penbarelse av hans mirakelkraft til han Ă„penbarer sitt liv og sin kraft i vĂ„r midte. Det fins ikke noe annen vei enn Jesus-veien. Tilbake til Jesus!
Svein-Magne

Jesus â helbrederen fra Nasaret
Bok med stivbind
âą
272 sider
Aktuelle temaer:






