↑ BIBELEN OG SKAPELSEN: Bibelen viser at den ser på 1. Mosebok 1–3 som historiske realiteter.
Færre og færre kristne tror at Gud skapte verden og universet på seks dager. De tror riktignok at Gud startet skapelsen av universet, men at alt har siden blitt til gjennom en evolusjon (theistisk evolusjon).
De som hevder dette, tror at 1. Mosebok 1–3 er bygd på en myte og kan ikke sees på som historisk verdi. Dette blir forkynt på alle teologiske høgskoler i Norge i dag.
Underminerer bibeltroskapen
Det som er alvorlig med dette synet, er at det underminerer evangeliet og gjør mange av Bibelens forfattere til løgnere. Det svekker synet på Bibelens ufeilbarhet og guddommelige inspirasjon (2. Timoteus 3:16; 2. Peters brev 1:19–21). Navnet Adam er nevnt mange ganger i Skriften. Vi kan lese om hans liv sammen med Eva, deres fall og hva de gjorde i Edens hage (1. Mosebok 2:25; 3:1–24). I Bibelen kan vi lese om hans ættetavle (1. Krønikebok 1:1).
Paulus bygger en stor del av sin teologi på bakgrunn av de tre første kapitlene i 1. Mosebok (Romerne 5:12; 1. Korinterbrev 5:14; 15:22). Han sier: «Det første mennesket Adam ...» (1. Korinterbrev 15:45. Se 1. Mosebok 2:7). Paulus bygde hele sin teologi på at Adam og Eva var historiske personer, de aller første mennesker som ble skapt:
«For Adam ble skapt først, deretter Eva. Og Adam ble ikke dåret og falt i overtredelse.»
1. Timoteus 2:13
«Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vende bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.»
2. Korinterbrev 11:3
«For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.»
1. Korinterbrev 11:8–9
Judas regnet sin tidsregning fra Adam: «... Enok, den sjuende fra Adam ...» (Judas 1:14). Bibelen forteller hvor gammel han var da han fikk Set og at han døde i en alder av 930 år (1. Mosebok 5:3.5).
Bibelforfalskning
Å se på slike bibelske fakta som sagn eller upålitelige kilder, er bibelforfalskning. Det er mot Jesu syn på Moses å ikke tro på hans skrifter: «For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om.» (Johannes 5:46) De tre første kapitlene i 1. Mosebok er også en del av Moses sine skrifter som Jesus vil vi skal tro på.
Var Bibelens forfattere barn av sin tid? Gud selv så på skapelsen som «overmåte god» (1. Mosebok 1:31). Skapelsen og fallet i Edens hage med Adam og Eva førte til Jesu død og oppstandelse for våre synder. Paulus sier: «For ettersom døden kom ved ett menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved ett menneske. For likesom alle dør i Adam, slik skal alle bli gjort levende i Kristus.» (1. Korinterbrev 16:21–22) Han kaller Jesus for «den siste Adam» (1. Korinterbrev 15:45). Hvis den første Adam ikke var en historisk person og syndefallet ikke en historisk realitet, var Jesu død ikke en nødvendig handling, for da er alt bygd på et historisk falsum, på myter uten verdi.
Denne læren underminerer også endetidslæren om alle tings gjenopprettelse. Hvis det ikke var et historisk syndefall hvor Gud lyste ut forbannelsen over det skapte, hvorfor trengs alle ting å bli fornyet, hvor Gud fjerner smerte og død (Johannes' åpenbaring 21:4; 22:2)? Det samme gjelder læren om en fremtidig restaurasjon (Romerne 8:21; Apostlenes gjerninger 3:21).
Bibelen er bygd på dette faktum
Hele Bibelen viser at den ser på 1. Mosebok 1–3 som historiske realiteter. Jesu ættetavle går helt tilbake til Adam (Lukas 3:23–38). Så hvor begynner og slutter mytene? Hvorfor ser man på Abraham som en historisk person, men går man tilbake en viss tid før Abraham, ender man opp med bare myter og sagn. Å følge Darwin nesten hele veien bakover i tid, fører til et teologisk falsum, bygd på menneskelig filosofi uten bibelhistoriske holdepunkter.
Gud selv sier at alt ble skapt på seks dager: «For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.» (2. Mosebok 20:11)
Gud skapte forskjellige ting på forskjellige dager. Det står om «dag» og «natt», «aften» og «morgen». Altså ikke lange tidsepoker på mange tusen år, men dager. Derfor skulle menneskene hvile på sabbatsdagen, altså en dag på 24 timer. Ikke en epoke på tusener av år!
Jesus trodde på skapelsen
Viktigst er det at Jesus selv anerkjente Adam og Eva som historiske personer. Han argumenterer med ekteskapet, at dette hadde sin basis i den første skapelsen. Jesus sier: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød?» (Matteus 19:4–5) Dette sitatet og teologiske konklusjonen angående sannheten om ekteskapet, bygger på 1. Mosebok 2:24. Altså godkjenner Jesus de historiske realitetene fra 1. Mosebok 1–3. Ekteskapets gyldighet er ikke bygd på luft, men på historiske realiteter! (Se Paulus´ teologiske argumentasjon med basis i 1. Mosebok 1–3: 1. Korinterbrev 6:16; Efeserne 5:31).
Alle kirkefedrene trodde på de historiske sannhetene fra Bibelens første tre kapitler. Men – hvorfor er det så viktig å tro på 1. Moseboks historiske fremstilling av skapelsen? Fordi en svekket bibeltroskap på dette området vil bety et svekket teologisk syn på andre områder av Bibelen. Det er som å bygge sitt hus på en mur med mange sprekker.
Vi bør ikke anbefale våre barn å gå på teologiske høyskoler som ikke forfekter troskap mot 1. Mosebok 1–3. Et spann med mange hull i holder ikke på vann.
Svein-Magne
Færre og færre kristne tror at Gud skapte verden og universet på seks dager. De tror riktignok at Gud startet skapelsen av universet, men at alt har siden blitt til gjennom en evolusjon (theistisk evolusjon).
De som hevder dette, tror at 1. Mosebok 1–3 er bygd på en myte og kan ikke sees på som historisk verdi. Dette blir forkynt på alle teologiske høgskoler i Norge i dag.
Underminerer bibeltroskapen
Det som er alvorlig med dette synet, er at det underminerer evangeliet og gjør mange av Bibelens forfattere til løgnere. Det svekker synet på Bibelens ufeilbarhet og guddommelige inspirasjon (2. Timoteus 3:16; 2. Peters brev 1:19–21). Navnet Adam er nevnt mange ganger i Skriften. Vi kan lese om hans liv sammen med Eva, deres fall og hva de gjorde i Edens hage (1. Mosebok 2:25; 3:1–24). I Bibelen kan vi lese om hans ættetavle (1. Krønikebok 1:1).
Paulus bygger en stor del av sin teologi på bakgrunn av de tre første kapitlene i 1. Mosebok (Romerne 5:12; 1. Korinterbrev 5:14; 15:22). Han sier: «Det første mennesket Adam ...» (1. Korinterbrev 15:45. Se 1. Mosebok 2:7). Paulus bygde hele sin teologi på at Adam og Eva var historiske personer, de aller første mennesker som ble skapt:
«For Adam ble skapt først, deretter Eva. Og Adam ble ikke dåret og falt i overtredelse.»
1. Timoteus 2:13
«Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vende bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.»
2. Korinterbrev 11:3
«For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.»
1. Korinterbrev 11:8–9
Judas regnet sin tidsregning fra Adam: «... Enok, den sjuende fra Adam ...» (Judas 1:14). Bibelen forteller hvor gammel han var da han fikk Set og at han døde i en alder av 930 år (1. Mosebok 5:3.5).
Bibelforfalskning
Å se på slike bibelske fakta som sagn eller upålitelige kilder, er bibelforfalskning. Det er mot Jesu syn på Moses å ikke tro på hans skrifter: «For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om.» (Johannes 5:46) De tre første kapitlene i 1. Mosebok er også en del av Moses sine skrifter som Jesus vil vi skal tro på.
Var Bibelens forfattere barn av sin tid? Gud selv så på skapelsen som «overmåte god» (1. Mosebok 1:31). Skapelsen og fallet i Edens hage med Adam og Eva førte til Jesu død og oppstandelse for våre synder. Paulus sier: «For ettersom døden kom ved ett menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved ett menneske. For likesom alle dør i Adam, slik skal alle bli gjort levende i Kristus.» (1. Korinterbrev 16:21–22) Han kaller Jesus for «den siste Adam» (1. Korinterbrev 15:45). Hvis den første Adam ikke var en historisk person og syndefallet ikke en historisk realitet, var Jesu død ikke en nødvendig handling, for da er alt bygd på et historisk falsum, på myter uten verdi.
Denne læren underminerer også endetidslæren om alle tings gjenopprettelse. Hvis det ikke var et historisk syndefall hvor Gud lyste ut forbannelsen over det skapte, hvorfor trengs alle ting å bli fornyet, hvor Gud fjerner smerte og død (Johannes' åpenbaring 21:4; 22:2)? Det samme gjelder læren om en fremtidig restaurasjon (Romerne 8:21; Apostlenes gjerninger 3:21).
Bibelen er bygd på dette faktum
Hele Bibelen viser at den ser på 1. Mosebok 1–3 som historiske realiteter. Jesu ættetavle går helt tilbake til Adam (Lukas 3:23–38). Så hvor begynner og slutter mytene? Hvorfor ser man på Abraham som en historisk person, men går man tilbake en viss tid før Abraham, ender man opp med bare myter og sagn. Å følge Darwin nesten hele veien bakover i tid, fører til et teologisk falsum, bygd på menneskelig filosofi uten bibelhistoriske holdepunkter.
Gud selv sier at alt ble skapt på seks dager: «For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.» (2. Mosebok 20:11)
Gud skapte forskjellige ting på forskjellige dager. Det står om «dag» og «natt», «aften» og «morgen». Altså ikke lange tidsepoker på mange tusen år, men dager. Derfor skulle menneskene hvile på sabbatsdagen, altså en dag på 24 timer. Ikke en epoke på tusener av år!
Jesus trodde på skapelsen
Viktigst er det at Jesus selv anerkjente Adam og Eva som historiske personer. Han argumenterer med ekteskapet, at dette hadde sin basis i den første skapelsen. Jesus sier: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød?» (Matteus 19:4–5) Dette sitatet og teologiske konklusjonen angående sannheten om ekteskapet, bygger på 1. Mosebok 2:24. Altså godkjenner Jesus de historiske realitetene fra 1. Mosebok 1–3. Ekteskapets gyldighet er ikke bygd på luft, men på historiske realiteter! (Se Paulus´ teologiske argumentasjon med basis i 1. Mosebok 1–3: 1. Korinterbrev 6:16; Efeserne 5:31).
Alle kirkefedrene trodde på de historiske sannhetene fra Bibelens første tre kapitler. Men – hvorfor er det så viktig å tro på 1. Moseboks historiske fremstilling av skapelsen? Fordi en svekket bibeltroskap på dette området vil bety et svekket teologisk syn på andre områder av Bibelen. Det er som å bygge sitt hus på en mur med mange sprekker.
Vi bør ikke anbefale våre barn å gå på teologiske høyskoler som ikke forfekter troskap mot 1. Mosebok 1–3. Et spann med mange hull i holder ikke på vann.
Svein-Magne
Aktuelle temaer:
