Hunden til Roald og Lillian Ilebekk fra stedet Homstean hadde fått kreft i magen og var dødsdømt. Så grep Gud inn på en forunderlig måte. Homstean ligger i Vennesla kommune.

Roald og kona Lillian oppdaget at deres ti år gamle buhund Balto begynte å skrante. Roald tok den med til en erfaren dyrlege i Kristiansand. Han undersøkte hunden grundig og slo fast: Hunden hadde fått kreft i magen. Den var så dårlig at den ikke kunne reddes. Ingen medisin kunne fjerne magekreften.

Roald og Lillian hadde ikke mistet håpet på at Balto kunne komme seg til hektene igjen. Men det gikk bare nedover med den. Etter et par måneder var den blitt svært syk. De fikk på ny time hos dyrlegen. Lillian tok den med seg og fikk den undersøkt på nytt. Legen slo da fast at hunden var døende. Hun fikk time til avliving en uke senere.

Her er deres opplevelse av et stort «hundemirakel»:

«Gud vil helbrede hunden»

«Vi hadde en nabo som hette Laura. Min kone Lillian var ofte på besøk hos henne, og da pleide hun å ha Balto med seg. Laura ble glad i hunden vår. Hun visste at hunden vår var svært syk.

På denne tiden, for rundt ni år siden, var Laura til forbønn hos deg på senteret ditt i Vennesla. I den forbindelse fikk du et bilde av en hund i ditt indre og spurte Laura: «Kjenner du noen som har en syk hund?» Hun svarte: «Det må være hunden til Roald og Lillian, for den har kreft i magen og er dødssyk.»

↑ BALTO: Den dødsdømte buhunden med magekreft ble erklært frisk etter forbønn. Veterinæren fant ingen spor av sykdom, og hunden levde videre i flere år.

De hadde da fått time til avliving hos dyrlegen noen dager senere. «Gud vil helbrede hunden,» sa jeg til Laura og ba både for henne og for den dødssyke hunden. Jeg la saken i Guds hender og glemte hunden. Men Gud hadde ikke glemt det synet han hadde gitt meg.»

Roald er ikke i tvil: «Som en god, gammel kristen mann jeg er, så stoler jeg både på Gud og Svein-Magne. Et par dager etter at Laura hadde vært til forbønn hos deg, ringte jeg til dyrlegen og avbestilte timen til avlivning av hunden. Det skulle skje knapt en uke senere.

Etter forbønnen på senteret ditt begynte hunden å kvikne til. Etter et par måneder var den helt frisk og kunne springe som en kule opp trappene hjemme,» sier Roald smilende.

Overrasket dyrlege

Men Roald ville at dyrlegen skulle få høre hva som hadde skjedd med buhunden deres. Han fikk time for undersøkelse av Balto.

«Her har du vår dødsdømte hund,» sa jeg til dyrlegen.

Dyrlegen tok nye røntgenbilder av magen, trykte på den og sa: «Magen kjennes helt fin ut. Jeg finner ikke noen kreft på røntgenbildene heller. Men for sikkerhets skyld tar jeg et bilde til av magen.»

Han fant ingen ting da heller og slo fast: «Balto er blitt frisk. Den hunden kan dere ha lenge. Det er ufattelig at hunden er frisk!»

Men Roald fortalte hva som var årsaken til helbredelsen, at jeg hadde bedt for hunden. Dyrlegen spurte da: «Men måtte du ikke betale for konsultasjonen hos Svein-Magne?» Da svarte Roald: «Det er jo ingen ting i forhold til hva det koster å komme til deg.»

Dyrlegen forsto poenget og nikket smilende. «Han syntes at det var veldig moro å få høre en slik spesiell historie,» sier Roald med et glimt i øyet.

«Etter dette levde Balto i tre år til. Den døde da den var 13 år, gammel og mett av dage,» sier en trossterk 71-åring til meg.

Svein-Magne