Felles for alle mennesker er at vi er skapt i Guds bilde. Det overskygger kulturforskjeller, stand, stilling, rase, kjønn og alder. En viktig nøkkel til evangelisasjon.
Hver generasjon har sin måte å uttrykke seg på. Nye ord kommer til, og nye moter dukker stadig opp. Biler, hus, kjøkkeninnredninger forandrer stil og form. Man blir fort «gammeldags» i våre dager. Vi opplever stadig pågående, ofte «irriterende» kulturforandringer som prøver å «utfordre» vår lille kulturboble.
Og i denne verden er vi, ifølge Jesu ordre, kalt til å være «verdens lys» og «jordens salt» (Mat 5:13–14). Det er viktig å følge med stadige forandringer i vårt samfunn – slik at man ikke blir sittende på sin egen lille tue og tror at vi selv er verdens navle. Jeg sa til min kone en dag: «Hvor er det blitt av de sangene vi sang i vår ungdomstid? En kulturskatt er borte, gjemt og glemt. Ingen synger dem lenger.» Da svarte hun klokt: «Hver generasjon har sine egne sanger, for vi mennesker er i stadig utvikling. Man må lære seg å verdsette det nye som kommer til.» Godt sagt. Og for å nå vår generasjon på beste måte må vi lære oss den nye kulturen og dens nye tankebaner. Men om vi ikke er verdensmestere i kultur, er vi like fullt nyttige. For vi mennesker har et «felleseie» fra Skaperens hånd.
Forskjellig – «men inni er vi like»
Vi mennesker er nemlig skapt i Guds bilde og eier kvaliteter som ikke forandrer seg med skiftende kulturer. «I Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» (1 Mos 1:27) Som Gud er evig, er også vi det. Vi er blitt «åndelig programmert» til å forstå moralske kvaliteter. Vi har en iboende evne til å kunne tro på det usynlige. Da jeg for noen år siden studerte sosiologi på et canadisk universitet, sa professoren noe som jeg likte: «Alle kulturer viser at det er et fellestrekk hos dem alle: De har alle eller annen form for gudstro.» Kirkefader Augustin sa det slik: «Menneskehjertet er urolig inntil det finner sin hvile i Gud.»
Selv om vi ikke er spesialister på siste moter og nynner på årets slager, kan vi like fullt nå ut til dagens mennesker. Vi alle liker å bli elsket og sett opp til. Vi alle er på leting etter livets fire viktigste spørsmål: Hvorfor er jeg her? Hvor kommer jeg fra? Hvor drar jeg hen når jeg dør? Hvordan er guddommen? Vi må slutte å skjule oss bak kulturforskjeller, kjønn, rase og alder som en hindring til å nå ut til folk flest. Bibelen sier:
«Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere.»
1 Pet 3:15
Jesus møtte en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn (Joh 4). Hun tilhørte «en annen klode» – en annen kultur, et annet folk, en annen religion. Likevel lyttet hun med stor interesse på hva Mesteren sa. Hun fant interesse i hans religiøse språk om «levende vann», om «å tilbe Faderen i ånd og sannhet». Hun forsto etter hvert hva han mente. Hun skjønte at han var ekte vare. Det var viktigst! Samtalen med Jesus førte henne til frelse, og hun delte sitt vitnesbyrd om sitt overveldende møte med Messias til hele sin hjemby. Det førte til at hele byen kom ut til brønnen, lyttet til Messias og kom til troen på Jesus. De var visse på at de hadde møtt «verdens frelser» (Joh 4:42).
Gode gjerninger viser ekthet
En annen døråpner er gode gjerninger som alle kan forstå. Det kan også være en døråpner på tvers av kulturer. Det viser at vi bryr oss om andre, at vi elsker mennesker. Det viser ektheten av vår tro. Apostelen Peter slår fast at gode gjerninger er en av de beste «evangelisasjonsmetoder» som fins – på tvers av kulturer, stand, stilling, rase, kjønn og alder:
«La deres ferd blant hedningene være god så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dag da han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør.»
1 Pet 2:12
Her passer det med Paulus sitt berømte ord:
«Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.»
Gal 3:28
Billy Graham pleide å si det slik: Gud er den samme, mennesket er det samme – og synd er det samme. Vi er i samme båt.
Felles for alle mennesker er at vi er skapt i Guds bilde. Det overskygger kulturforskjeller, stand, stilling, rase, kjønn og alder. En viktig nøkkel til evangelisasjon.
Hver generasjon har sin måte å uttrykke seg på. Nye ord kommer til, og nye moter dukker stadig opp. Biler, hus, kjøkkeninnredninger forandrer stil og form. Man blir fort «gammeldags» i våre dager. Vi opplever stadig pågående, ofte «irriterende» kulturforandringer som prøver å «utfordre» vår lille kulturboble.
Og i denne verden er vi, ifølge Jesu ordre, kalt til å være «verdens lys» og «jordens salt» (Mat 5:13–14). Det er viktig å følge med stadige forandringer i vårt samfunn – slik at man ikke blir sittende på sin egen lille tue og tror at vi selv er verdens navle. Jeg sa til min kone en dag: «Hvor er det blitt av de sangene vi sang i vår ungdomstid? En kulturskatt er borte, gjemt og glemt. Ingen synger dem lenger.» Da svarte hun klokt: «Hver generasjon har sine egne sanger, for vi mennesker er i stadig utvikling. Man må lære seg å verdsette det nye som kommer til.» Godt sagt. Og for å nå vår generasjon på beste måte må vi lære oss den nye kulturen og dens nye tankebaner. Men om vi ikke er verdensmestere i kultur, er vi like fullt nyttige. For vi mennesker har et «felleseie» fra Skaperens hånd.
Forskjellig – «men inni er vi like»
Vi mennesker er nemlig skapt i Guds bilde og eier kvaliteter som ikke forandrer seg med skiftende kulturer. «I Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» (1 Mos 1:27) Som Gud er evig, er også vi det. Vi er blitt «åndelig programmert» til å forstå moralske kvaliteter. Vi har en iboende evne til å kunne tro på det usynlige. Da jeg for noen år siden studerte sosiologi på et canadisk universitet, sa professoren noe som jeg likte: «Alle kulturer viser at det er et fellestrekk hos dem alle: De har alle eller annen form for gudstro.» Kirkefader Augustin sa det slik: «Menneskehjertet er urolig inntil det finner sin hvile i Gud.»
Selv om vi ikke er spesialister på siste moter og nynner på årets slager, kan vi like fullt nå ut til dagens mennesker. Vi alle liker å bli elsket og sett opp til. Vi alle er på leting etter livets fire viktigste spørsmål: Hvorfor er jeg her? Hvor kommer jeg fra? Hvor drar jeg hen når jeg dør? Hvordan er guddommen? Vi må slutte å skjule oss bak kulturforskjeller, kjønn, rase og alder som en hindring til å nå ut til folk flest. Bibelen sier:
«Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere.»
1 Pet 3:15
Jesus møtte en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn (Joh 4). Hun tilhørte «en annen klode» – en annen kultur, et annet folk, en annen religion. Likevel lyttet hun med stor interesse på hva Mesteren sa. Hun fant interesse i hans religiøse språk om «levende vann», om «å tilbe Faderen i ånd og sannhet». Hun forsto etter hvert hva han mente. Hun skjønte at han var ekte vare. Det var viktigst! Samtalen med Jesus førte henne til frelse, og hun delte sitt vitnesbyrd om sitt overveldende møte med Messias til hele sin hjemby. Det førte til at hele byen kom ut til brønnen, lyttet til Messias og kom til troen på Jesus. De var visse på at de hadde møtt «verdens frelser» (Joh 4:42).
Gode gjerninger viser ekthet
En annen døråpner er gode gjerninger som alle kan forstå. Det kan også være en døråpner på tvers av kulturer. Det viser at vi bryr oss om andre, at vi elsker mennesker. Det viser ektheten av vår tro. Apostelen Peter slår fast at gode gjerninger er en av de beste «evangelisasjonsmetoder» som fins – på tvers av kulturer, stand, stilling, rase, kjønn og alder:
«La deres ferd blant hedningene være god så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dag da han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør.»
1 Pet 2:12
Her passer det med Paulus sitt berømte ord:
«Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.»
Gal 3:28
Billy Graham pleide å si det slik: Gud er den samme, mennesket er det samme – og synd er det samme. Vi er i samme båt.
Aktuelle temaer:
