«Salt er en god ting,» sa Jesus. Hva mente han med det?

Salt er et av jordens viktigste mineraler. Jesus benytter seg av sannheten om saltet når han skal beskrive den kristnes liv og levnet. Han henvendte seg til sine disipler og sa:

«Dere er jordens salt.»

Mat 5:13

Salt er en viktig ting for opprettholdelse av liv. Uten salt vil mat råtne og bli uspiselig. Kroppen trenger det for å kunne fungere. Videre gjør salt maten smakfull. Det er tre viktige sider ved saltet: hindre forråtnelse, gjøre maten smakfull, og kroppen trenger den til å fungere riktig, særlig når det gjelder å holde hjerte- og karfunksjonen oppe.

På Jesu tid fikk man hovedsakelig saltet fra Dødehavet. Det var godt salt. Men noen pleide å blande andre mineraler med dette saltet. Det gjorde at saltet mistet sin kraft og ble ubrukelig som salt. Det var dette Jesus hadde i tankene når han sa:

«Salt er en god ting, men når saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?»

Luk 14:34

I overført betydning betyr det at det kristne livet er blitt så verdsliggjort og mikset med saker og ting av verdslig natur at det ikke lenger har saltets bevarende og styrkende funksjon lenger. Ubrukelig salt kastet man på Jesu tid på veien utenfor huset der man bodde slik at folk bare kunne tråkke på det. Om et slikt utvannet salt, sier Jesus:

«Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og bli tråkket ned av mennesker.»

Mat 5:13

Er vi salt som hindrer forråtnelse i vårt samfunn – eller er vi blitt så åndelig svake og sløve at vi ikke har noen innflytelse i samfunnet vårt? Vi duger ikke til noe, er ubrukelige. Vi blir oversett og mangler ånd og kraft. Kanskje frafallen? Da fins det kun én ting vi må gjøre: Se vår åndelige tilstand slik Gud ser på den, omvende oss og bli fylt med hans Ånd og liv igjen. Da er det håp for oss alle.

«Gud, gi meg av ditt salt, slik at jeg kan være med å påvirke den verden jeg lever i – uten å bli oversett og tråkket på.»

Ordet kristen betyr «en liten Kristus».