Jesus lærte: Tro som et barn. Jo enklere troen på Guds mirakler er, dess lettere er det for Gud å helbrede – uten noen hindringer. Barn har ikke lært seg å tvile slik som voksne har. Barn griper det du sier i tro og stoler på det. De har ikke latt seg påvirke av samfunnets «ismer»: ateisme, rasjonalisme, partikularisme, materialisme, formalisme og liberal teologi. Disse ismene er troens fiender. Disse er Vestens trosgifter. Det er beklagelig at disse ismene har sugd ut bibeltroskapen på mange teologiske høyskoler i Norge og ellers i Vesten. Drar man til Asia og Afrika, er det et helt annet åndelig klima. Her er troen en del av livet. Nøden har lært dem å søke Gud i desperat tro.

Jesus beskriver den ekte, levende troen slik:

«Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»

Mark 10: 15

Er det derfor bønnesvaret uteble? Vi mangler den enkle, ukompliserte barnetroen, det som vi kan kalle hjertetro? Den kan beskrives slik: Les det som det står, tro det som det står og gjør som det står. Kanskje er vi ikke rett tilkoblet? Troskaret er fullt av brist og kan ikke holde på vannet. Det består ofte av en viss dose tradisjonell kirkesamfunnstro og er tilsatt egne erfaringer. Dette sammensuriet blir til slutt kalt «tro». Mange er derfor åndelig lekke. Det springende punktet er: Er troen levende og aktiv eller er den teoretisk og død – uten forventning?

Verst blir det når man lager seg en teologi ut fra mislykkede bønneforsøk. Man konkluderer slik: «Gud vil kanskje ikke helbrede, for det skjedde ingenting da jeg ba.» I stedet burde man gjøre som Peter gjorde da hele disippelskaren mislyktes i å kaste en sykdomsånd ut av en besatt gutt. Peter kom til Jesus og sa:

«Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»

Mat 17:19

Her er svaret fra Jesus:

«Han sa til dem: For deres vantros skyld! Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et senneps-frø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingenting skal være umulig for dere.»

Mat 17:20

Jesus lærte at troen trenger ikke å være stor, bare den er levende og forventningsfull. Mange forkynnere gir folk noen ganger en falsk trøst ved å si: «Det er ikke noe galt med troen din.» Hvordan kan de være så sikre på det? Vi vet at noen dømmer seg selv feil – troen er ekte, men bønnesvaret har latt vente på seg. Slike mennesker trenger vår trøst og oppmuntring.

Jesu vurdering av sine disiplers tro var ikke til å ta feil av. Bønnesvaret uteble på grunn av mangel på ekte, levende tro. Jesus svarte Peter: Bønnesvaret uteble «for deres vantros skyld». Takk til Peter som våget å spørre! 

Så få enhver granske sitt eget hjerte. Tror vi med hjertet eller hodet når vi ber? Er det bare en teoretisk, tradisjonell bønn vi ber uten forventning? Eller tror vi på vår egen tro – og er feilkoblet?

Paulus sier:

«Med hjertet tror en …»

Rom 10:10