Jesus sa til sine disipler: «Følg meg!» (Mat 4:19) Det beste vi kan gi til Gud er retten over oss selv. En ekte Jesu disippel er en etterfølger av Jesus, en som «oppgir alt det han eier» – til Jesus (Luk 14:33). Han har lagt seg under Mesterens vilje og styring og lar seg bruke av ham (Mat 8:19; 10:38; 16:24). 

Jesu ordre var ikke bare at vi skulle få folk frelst, men også at vi skulle «gjøre alle folkeslag til disipler» (Mat 28:19). Deretter skulle stafettpinnen føres videre: En disippel lærer opp en ny disippel og så videre. 

Ordet «disippel» på gresk (Det nye testamentes grunnspråk) betyr «lærling» hos en lærer eller mester. Ved å være sammen med sin lærer, lærte disippelen hvordan ting skulle være og gjøres og kunne deretter føre videre disse sannhetene til nye disipler. Å disippelgjøre nyfrelste kan etter hvert bli et interessant regnestykke! Paulus var inne på den samme tanken:

«Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre.»

2 Tim 2:2

Det er ikke nok å få mennesker frelst. Det er selvsagt veldig stort, men oppdraget er ikke ferdig, det er bare så vidt begynt. Vi må ta tid til å hjelpe dem videre, være mødre og fedre for de nyfrelste til de kan stå på egne bein og ta over stafettpinnen. Målet er hele tiden Jesu inderlige ønske: Evangeliet skulle nå ut «like til jordens ende» (Apg 1:8).