Jesus beskriver en av Åndens manifestasjoner som «vind»: 

«Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen.»

Joh 3:8

Det er snakk om Den Hellige Ånd som her sammenlignes med vinden. Lik vinden kan han verken bli kontrollert eller forstått. Alle Jesu helbredelser skjedde gjennom salvelsen av Den Hellige Ånd (Luk 4:18).

Etter rundt 50 år i Guds rikes tjeneste har jeg sett at Gud kan helbrede på de mest forunderlige måter. 

En gang ba jeg for syke i en menighet i en by utenfor New York. En evangelist der i byen ba sin kone om å oppsøke «den norske evangelisten» som besøkte byen. Evangelist-fruen hadde en uvanlig hudsykdom som hun ikke hadde fått hjelp for. Mens jeg ba for henne, kjente hun en varm vind som blåste mot legemet. «Har du en vifte på?» spurte hun meg. «Det er ingen vifte her,» svarte jeg. Jeg fortsatte å be. 

Så begynte det å blåse en kald vind mot henne. «Nå blåser det en kald vind mot meg,» sa hun overrasket. Jeg kjente ingenting, men skjønte at dette var en manifestasjon av Den Hellige Ånd for henne som trengte helbredelse. Etter noen minutter oppdaget hun at hun var blitt kvitt hudsykdommen. Evangelist-fruen dro glad av sted for å fortelle sin mann om denne uvanlige opplevelsen. På grunnspråket er betydningen av ordet «ånd» – «vind». På pinsefestens dag kunne de første kristne høre noe som lignet «et veldig stormvær» (Apg 2:2). Ånden manifesterte seg som en vind.

«Vinden blåser dit den vil.» Vi kan ikke styre Guds Ånd. Han er usynlig som vinden og gjør det han vil, på sin måte og i sin time. Han er suveren og uforklarlig for menneskelig fornuft. Ikke til å forundre seg over, for min tjeneste er en tjeneste «i Ånden», og da kan merkelige ting skje. Men det som skjer må ha et mål: Helbredelse og Guds forherligelse.