Gleden i Herren utløser Guds kraft
Hvis djevelen ikke greier å ta gleden fra deg, greier han heller ikke å ta kraften og motet fra deg. Nehemia peker på en stor sannhet som vi burde legge vekt på hver eneste dag:
«Sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke!»
Neh 8:10
Glede i Herren rører ved Guds hjerte og kan være med på å utløse bønnesvar: «Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter.» (Sal 37:4)
Motløshet kommer ikke fra Gud. Det er en åndsmakt fra djevelen som vil gjøre oss maktesløse og tafatte. Arrester den hver gang den kommer. Når den kommer, bør vi begynne å prise Gud for frelsen, for korset og for Guds beskyttelse. Sitér Guds løfter om hans velsignelser. Det er Guds metode for å beseire djevelen.
«Vær derfor Gud undergitt. Stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.» (Jak 4:7)
«Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts, og kjærlighets og sindighets ånd.» (2 Tim 1:7)
«Vær alltid glade.»
1 Tess 5:16. Se også Fil 4:4.
Gleden og styrken går hånd i hånd. Dette vet djevelen. Derfor ivrer han etter å gjøre oss motløse og tafatte, for da er vi svake. Djevelen er en gledesdreper. Vi må lære oss å forstå hvor angrepet kommer fra og søke beskyttelse mot hans «listige angrep» ved å benytte oss av den åndelige rustningen (Ef 6:11).
Når vi lovpriser Gud, kommer han nær og flytter sin trone over oss:
«Like fullt er du hellig, du som troner over Israels lovsanger.»
Sal 22:4
Takk Gud for frelsen og det evige livet, takk ham for evangeliet, takk ham for den han er, og for de mange gaver han har gitt oss. Ikke takk og pris Gud bare når du føler det slik. Kong David kommanderte seg selv:
«Min sjel lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!»
Sal 103:1
Judas konge, Josafat, ble en gang angrepet av en rekke folk som hadde slått seg sammen mot ham. Da gjorde han noe veldig spesielt: Han satte sangere foran krigerne da de gikk ut for å kjempe mot fienden. Da de begynte med sine fryderop og lovsanger, ble fienden helt forvirret og angrep hverandre. Folket kunne nå dele byttet og takke Gud for seieren i Lovprisningsdalen. (2 Krøn 20:26) Lovprisningen var med på å forvirre djevelen og gjorde ham totalt maktesløs.
Luther sa en gang: «Når du ber, må djevelen gå, men når du lovpriser Gud, springer han av sted.»