Utposning på hovedpulsåra til hjertet

I september 2012 oppdaget legene på sykehuset i Bodø at hovedpulsåra til hjertet hadde fått en stor utposning. Det var vondt i brystet, som om noe der inne holdt på å sprenges. Utposningen kunne vises på ultralyd ved sykehuset i Bodø. Hjertet var voksende. En lege sa at jeg bare hadde noen dager eller høyden noen måneder igjen å leve. Like etterpå tok jeg kontakt med deg. Du ba for meg på telefonen. En måned senere, i oktober i fjor, var jeg tilbake til en ny kontroll med ultralyd på sykehuset. Tenk, da var utposningen kommet bort! En lege der kikket flere ganger på røntgenbildene. Han syntes det var rart at noe slikt kunne skje. «Du ser så mye friskere ut nå,» sa han til meg. Den 13. februar 2013 var jeg til ny kontroll med ultralyd. Da var alt fortsatt fint med hjertet. Nå hadde det fått normal størrelse. En av legene ved sykehuset spurte om jeg hadde hatt kontakt med noen. Jeg fortalte at jeg hadde hatt kontakt med deg. Legen visste hvem du var.

God hørsel på Visjon Norge

Hørselen på mitt venstre øre ble dårligere og dårligere i 2012. Jeg merket at jeg måtte skru opp fjernsynet mer og mer. Før pleide jeg å ha det på tallet ett, men etter hvert måtte jeg skru det opp på seks–sju. Jeg følte meg mange ganger dum sammen med andre, for jeg måtte spørre om og om igjen: «Hva sa du?» Legen min sa at årsaken til min dårlige hørsel på det venstre øret var ørevoks. Han vasket ut ørevoksen, men hørselen var like dårlig. Et par uker senere så jeg deg på Visjon Norge. Det var fredag den 9. november 2012. Da du ba for syke, la jeg en hånd mot din hånd, men ingenting skjedde akkurat da. Men åtte–ti dager senere begynte jeg å høre godt. Nå trengte jeg ikke å ha fjernsynet på sju – jeg skrudde det ned til en, og alt kunne høres fint. Nå hører jeg hva vennene mine snakker om, og trenger ikke å spørre om hva de sier.