Kulen kom bort

For tre år siden oppdaget legene på sykehuset i Mo i Rana at jeg hadde fått en kul på høyre siden i halsen. Den var så stor som en drue. De kunne ikke operere den bort på sykehuset her, men ville at jeg skulle dra til sykehuset i Bodø for å bli operert. Noen dager før jeg dro, ringte jeg til deg for å få forbønn. Jeg var redd det kunne være kreft. Etter at du ba for meg, ble jeg verre, men den morgenen jeg skulle dra til Bodø, ble jeg fylt med livsgnist og kraft. Det var en mandag. På sykehuset i Bodø ble jeg undersøkt av tre leger flere dager på rad denne uken. Det ble tatt prøver av svulsten. Jeg regnet med å bli operert fredag den samme uken som jeg kom til sykehuset. På fredag kom en lege til meg og sa: «Det blir ingen operasjon. Vi kan ikke operere halsen din, for det er ikke lenger noen kul der. Du kan ta flyet hjem i morgen.» Jeg ble både overrasket og glad, for Gud hadde hørt din bønn og helbredet meg.

Jeg holdt på å dø av angina

I fire år plagdes jeg av en alvorlig form for angina. På det verste kunne jeg spise opp til åtte–ni nitro om dagen. Dessuten måtte jeg bruke nitrospray, hjertetabletter og noen ganger måtte jeg i tillegg ha surstoff. Noen ganger var det krise, og da måtte jeg til Buskerud sykehus i ambulanse. I år 2000 ble jeg sendt til Rikshospitalet for å blokke ut noen årer. Men der fant legen ut at hovedpulsåra til hjertet var omtrent tett. De kunne ikke operere, for hjertet var ikke sterkt nok. Legene måtte tappe 22 liter vann fra lungene, for hjertet var så svakt. Legen sa at jeg kunne dø når som helst.